Siri Jøntvedt om samtidsdans
Jeg tenker på solo forestillingen min fifty ways to leave a shape, hvordan den tar form nå som jeg er hjemme ved skrivebordet, på gulvet i stua eller beveger meg ute gatelangs på sykkelen. Ikke i et studio, ikke sammen med kollegaer eller med et publikum på teater.
Hva er samtidsdans hvis vi ikke kan være sammen og tett på. Det kjennes som et stort hull og et tomrom. Jeg savner fysisk tilstedeværelse og andres nærvær.
Hva er samtidsdans?
........det er et spørsmål det ikke finns noe fasit på........
For meg er dans bevegelse, også en dyp konsentrasjon, tilstedeværelse og kommunikasjon. For meg er dans også musikk.
Det er å ta inn og relatere til omgivelsene, åpne opp for spontane øyeblikk.
Jeg koreograferer ikke spesifikke trinn lenger, det handler mer om å finne tydelige strukturer og prøve å finne ut hva de skal inneholde og hva som ikke hører hjemme der.
En øyeblikks komposisjon i en avgrenset form kanskje?
som en bearbeiding av det å måtte si farvel til en kroppsdel,
som et behov for å finne ulike måter å uttrykke det på,
som diktet jeg skrev etter ultralydundersøkelsen,
som grenene jeg samlet i Verdal i fjor høst,
som lydene av leddet når jeg står på ett ben,
som tanken på et hardt og sølvfarget fremmedlegeme av metall inn i kroppen,
som motstanden jeg kjenner på,
som organisk mot hardt,
som bildene av landskap, storslåtte landskap og indre landskap,
som forbindelser mellom kropp, natur og mekanikk,
som det oppdiktede mot det reelle,
som det som blir igjen.